LOVINA

11.05.10, 8:20 am
Arkivert i: Ukategorisert

Kofferten ble tømt og baggene pakket, Lovina var neste stopp! Ferien vår er rett og slett veldig innholdsrik. Lovina ligger nord i Bali, og det tok ca to og en halv time å kjøre dit.

Etter en god stund i buss kom vi frem til et tempel balineserene drar til på pilegrimsreise for å tilbe vanngudene.

Andreas, Lena, Oumy, Susa og Lisa :)

Bjørnar og Peter :)

Da var det på tide å dra! Neste stopp var sammen med mange rare dyr. Susanne er herved den tøffeste jeg vet, og jeg klarte å klaske en liten øgle i bakken, ikke med vilje så klart, men jeg er redd den fikk en lettere hjerneskade.

Her prøver øglen delvis å kle av Susanne, og delvis å legge seg oppi bhen hennes. Jeg tror ikke hun likte det så godt..

Verdens søteste, med verdens rareste på hodet

Og tenk - S turte å HOLDE DEN!!! Fy fader så nasty!

Jeg og Ona følte oss supertøffe som turte å stå bak kjempeøglen :) Vi tok på den også forresten! OG jeg holdt en slange.

Jeg er virkelig ikke særlig glad i krypdyr altså, de er liksom bare ekle de. Åler seg rundt og spiser ekle ting, i tillegg tviler jeg på at de har særlig stor hjerne. Appropos det! Jeg har funnet min sjelevenn i Ona som faktisk – tro det eller ei- FORSTÅR min logiske tankegang! Hun kommer til og med med gullkorn på mitt nivå! Trodde aldri det kom til å skje, men velkommen i klubben Onis!

Her er Andreas og Peter med slangen:

Vi spratt blide og fornøyde tilbake i bussen vår, som egentlig minnet noe om russetiden når den nesten stoppet i oppoverbakkene. 20 min senere hoppet vi enda blidere ut igjen og fikk oss nye kule venner! Jeg tror spesielt Susanne følte en connection.

Hotellet vi bodde på var helt vanlig Bali-standard rett ved den sorte stranden! Det kommer av vulkanen. Den var glohet, så jeg er glad vi kunne være i svømmebassenget også. Lørdag slepte vi oss ut av sengen ti på 6. Vi måtte selvfølgelig teste utelivet kvelden før, og det ble en bra kveld der også! Å underholde oss selv er virkelig noe vi kan! Etter vi hadde slept oss ut av sengene, dasset vi ned til stranden der mange rare båter ventet på oss! Det var tid for DELFINSAFARI! Delfiner er visst det kuleste dyret Bjørnar vet om, så jeg tipper han koste seg! Jeg prøvde å si at hval er mye kulere siden den er større og kan tygge delfinen èn gang for å drepe den, men heisann der ble jeg slaktet med at hvalen spiser bare plankton, og hva er kult med DET da nina?? Jeg gledet meg likevel til å ta bilder av delfinene, men det var neimen ikke lett!!

En liten stund trodde jeg nesten det var haier

Delfiner svømmer egentlig bare rett frem og går over vannet når de har lyst.. Noen ganger svømmer de to og to også! AWSOME!! Eller ikke, jeg synes ikke de er såå fantastisk spennende og siden jeg er ganske så rastløs gikk jeg lei etter 20 minutter og dette blinkskuddet:

Den neste timen underholdt jeg meg selv med å plaske med bena utenfor båten :) Vannet var så varmt og deilig! Og det ble ennå morsomere i fart skal jeg si dere!

Da jeg var klissvåt og alle blide og fornøyde gikk vi hjem og sov noen timer før vi ladet oppi solen til jungelturen neste dag.

Dag 3 fikk vi være med “Bob”, eks-junkie som lever i fjellet for å fikse karmaen sin, på tur. Han dro oss med opp og ned og rundt om kring i jungellignende landskap med veldig smale, glatte, og vanskelige stier. Glad mamma hadde sendt ned shoxene mine! Selvom de ble glatte av gjørme og møkk var det flaks å ha deilige sko. Jeg tror vi gikk 3-4 timer tilsammen, og målet var noen utrolig fine fossefall. Vi fikk ikke sett det fineste fordi “Bob” sitt kne hadde stivnet, men det var likevel en utrolig fin tur! Nesten litt norsk tur-i-fjellet-følelse, det savner jeg!

Her bor “Bob” i skuret sitt! Det er mye mer øde enn det ser ut som, men han hadde to hunder og fem kyllinger da. Og en nabo midt i fjellskrenten.

Etter frokost utenfor skuret gikk vi lang om lenge og lenger enn langt. Det bor en del mennesker i fjellet faktisk.

Fossene! Her var det 8-10 meter ned, og mange hoppet. Jeg fikk litt hoppe-ned-skrekk så jeg lot være. Kjempeirriterende egentlig, for jeg eier jo ikke høydeskrekk. Jeg liker bare ikke å hoppe ned fra ting. Er det landings-skekk? Badet gjorde vi da, og det var ISKALDT! Skikkelig fjellvann.

Peter tar sin mest sexy pose før han hopper! Han er kåret til den nest tøffeste jeg vet om, etter Susanne så klart, fordi han kaster seg ut for alt han ser, gjerne hvis det er langt ned og litt farlig:P

Ingvild og deretter Bjørnar

Åh vet dere hva jeg klarte!!? Jeg mistet de høyt elskede SOLBRILLENE mine NED I FOSSEN! Herregud, det var et trist syn der de seilte av gårde. Og i Malaysia fikk den ennå høyere elskede i-poden min solstikk! Så nå virker den litt som den vil. Men, men, sånt skjer jo meg ganske ofte egentlig.

Da alle som turte, til og med Andreas med høydeskrekk, hadde hoppet, Bjørnar og Peter hadde akt ned en annen foss,vi hadde badet lenge nok og vært på oppdagelsestur over pinne-broen, gikk vi nedenfor fossen under den fossen vi hoppet i. Den var ca 15 meter, og Peter kastet seg utfor. Vi spiste lunsj og etter det gikk vi opp en million trappetrinn, og turen var over.

For en fin tur:) Jeg har brukt TRE DAGER på å lage dette innlegget fordi internettet her nede er så ymse. Det er en av grunnene til at jeg ikke får oppdatert dere oftere. En annen grunne er at jeg har bedre ting å gjøre. I dag for eksempel lå jeg på stranden i fem timer og ble rød som en liten hummer! På trening i går var det en stor flaggermus inne, og jeg og Ona trodde vi var døden nær, og satte noen tøffe balinesere på saken. Egentlig forstod de ikke hva problemet var, men det gjorde sannelig vi! Nå er det tid for litt eksamenslesing, vi har ny eksamen på lørdag! I går hadde vi praktisk prøve i treningsveiledning, og den gikk sånn passe. Jeg blir så nervøs når det er en prøve, men egetnlig tror jeg jeg kan alt ganske så godt. Det var stor forskjell på prøvene da, jeg fikk armer mens Susanne fikk helkroppsprogram for en viderekommen. Flaks for meg, uflaks for henne:/ Det var det! I morgen skal vi ut og ture siden Peter drar hjem, så regner med en bra kveld!